tanzaniastorm

Landet på solaflyplass kl 12.00 og ble møtt av dette:

Så rørt og godt å se bestevenninnene igjen <3 Åsså med det fine velkommen hjem skiltet da! Verdens beste venner <3

Så kom jeg hjem til Haugesund og ble møtt med dette:

Verdens beste familie <3

Så gjorde jeg meg klar til en liten kosekveld på byen med Marthe og Marte og ble møtt med dette:

SURPRISEPARTY! 

Har jeg sagt at jeg har verdens beste venninner?
Jeg har det! Dere er såå gode <3 Jeg ble super overrasket og kunne ikke drømt om en bedre velkomst!

Tross et døgns hjemreise følte jeg meg plutselig superklar til en kveld på byn med verdens beste jenter.
Tusen takk for en uforglemmelig kveld med dere knuppaser, jeg storkoste meg <3

Litt flere bilder fra kvelden:

Spesielt takk til gulljentene mine Marthe og Marte som arrangerte hele surprisepartyet, og til Aina som også var med å planlegge. Tusen takk til Katrine, Camilla, Jona, og Charlotte også som var der og overrasket meg. Dere er så gode, jeg er så sykt heldig som har dere - verdens beste venner! Godt å komme hjem igjen til dere <3

LOVELOVELOVE <3 

Første "nå må vi gå å ta fine bilder av oss i paradiset sammen" bilder ble tatt sammen med Ane V, Marita G, Rebecka H, og Ørjan S. Obligatorisk å posere litt når du er i paradis.

Poseringsrunde 1: 

Poseringsrunde 2 sammen med Marita Gudvangen og Ørjan Siljander:

3 og siste poseringsrunde for denne gang var med Bjarte Opsal:

Zanzibarlove <3

30 mars var vi på båttur med en trebåt som tok oss med ut på det vakre lyseblåe Zanzibarhavet for å se på solnedgang, ta bilder og bade i paradiset. Vi betalte hele 10.000shilling for dette, tilsvarende 40nok, og fikk i tillegg til en nydelig båttur inkludert 2 øl i prisen. Kupp utflykt! Bilder fra båtturen vår: 

31. mars stakk vi på nok en utflykt. Dennegang stod snorkling for tur. Tror pigade vi betalte ca 10.000shilling for det også. 40spenn her og 40spenn der. Det var inkludert leige av utstyr og båttur ut til det nydlige blågrønne Zanzibarhavet hvor vi fikk guidet tur og snorkleopplæring før vi snorklet rundt og såg på koraller, sjøstjerner, nemofisker, hummer, osv. Superfint! Bilder:

1. april var det ingen store utflykter utenom en photoshoot som kommer i egetinnlegg og masasje, pedikyr og manikyr kos. Tok ikke bilder av dette, men kan avsløre at massasjekostet 20.000shilling, tilsvarende 80kr. 80 kroner for en times full bodymassasje! Himmel <3 

2. april tok vi oss en tur til Stonetown. Hele gjengen var her, men vi delte gruppen i 2 før vi trasketrundt. Jeg var med Hanne, Henriette, Jens Petter og Bjartebassen. Stonetown var veldig fint, men den byen satte meg skikkelig på prøve. For det første er det ulovlig å vise knær og bare skuldre der så vi måtte pakke oss inn i langkjole og sjal for å dekke oss til. Fullt påkledd = full svette maraton. Dritvarmt! I tillegg til dette er byen super komplisert konstruert. Det er dritlett og gå seg vill der, og dritvanskelig å finne det jeg skal der. Svett, varm og forvirret gikk jeg rundt der som en gretten liten shæferhund og bjeffet på klassevennene jeg vandret rundt med. Heldigvis for min del i ettertid har de avslørt at de såg på bjeffececi mer som underholdning enn frekk, sint og sur så no worries. Tilslutt gav vi opp å se på ting vi ville der, og gikk heller og lekte oss i en lekepark vi fant inni der. Bilder:

3.april. Dagens utflykt var sandleking. Byggesandslott og graveguttaboys ned i sanden og lage havfruer av dem. Så gøy! Slenger med noen bilder her også. Ikke bli sjokket når dere plutselig ser en liten tissefant på det ene bildet forresten. Det hadde seg nemmelig slik at en morroklump av en lokal afrikaner hadde observert oss leke i sanden og fikk veldiglyst å delta. Hans deltagelse bestod da i å lage sandpenis på Bjarte og le seg i hel. Sånn helt kurrant gøy for oss hakket mer voksne nordmenn, men fortjener allikevel et bilde på superbloggen. Enjoy the pics: 

4.april. Var bare massasje, vollyball og photoshoot på stranden i dag også, men som nevnt tidlgere kommer et eget innlegg med photoshootbildene våre. Kan allikevel late som "Marita lærer Cecilie å stå på hendene i Zanzibar" er en egen utflykt. Det er ihvertfall et eget prosjekt. Jeg er ubrukelig. Bilder av meg og Marita som står på hendene på Zanzibar, ca like gode.

Hehe. Utenom disse topp 4 utlyktene jeg har slengt ut bilder fra over her kan jeg nevne at vi også var på rotteutflykt i bungaen vår. Mange rotter som drev og hadde party i veggene våre som vi satt veldig pris på. Vi var også på slangeutflykt. Jeg fant IGJEN en død slange!!!! Men kan avsløre at jeg ikke gren denne gangen. Jeg trodde først det var en pinne, så såg jeg at pinnen hadde ansikt. Så da sendte jeg resten av gjengen bort for å utforske skråstrek utflyktere seg bort til slangen. Ækkelt pækkelt. Utenom det var vi på etpar festeutflykter derborte også, men ikke verdt å nevne noe spess fra det. Ikke bemerkningsverdig superbra uteliv der borte. Ølen er god da. Ellers få utflykter. Aktivitetene der borte gikk mest i solings, vollyballspillings, massasjetaing, og milkshakedrikking underparasollen. 

Herligt! Alt anbefales :) 

Snakkes i neste innlegg... Kan avsløre at det blir mye poseringer på stranden av godtfolket i bikiniene sine :) Gøy nok det! Hejdå :)

Ankom Zanzibar onsdagkveld. Da ble det bare en kort tur på resturanten på hotellet med gjengen som var der og tidligkveld på gjengen som var trøtt etter reisen. Det var bare Moshijentene + Radiografene + Bjarte som var på Zanzibar i starten iom Dar es Salaamjentene og Marita hadde litt startproblemer. Dvs problemer med visum til Zanzibar. Jentene valgte å sitte en dag og to på kontorene i dar før de kom til Zanzibar for å slippe de største utleggene, mens Bjarte for sin del kjørte hakuna matata stil og heller bare betalte 600 dollar og var med oss fra start. Det var litt kjipt at ikke alle var samlet helt fra start, men det ordnet seg heldigvis etterhvert. De første dagene gikk derfor litt i å vente på resten, og bare leve luksuslivet i postkortverden. 

Slenger ut noen bilder fra postkortverdenen vår som innledning på Zanzibarinnleggene som kommer:

Zanzibarlove <3

Nå er jeg kommet trygt frem til Zanzibar og første dag her er allerede undagjort. Nydelig her! Paradis. Skal nok skrive etpar innlegg om livet her også etterhvert. Men internett her går jo så tregt at jeg må nesten påstå at jeg slenger inn litt for gode ord om det når jeg påstår at det går  i det heletatt. Men vil jaffal få skrive om mine siste dager i Moshi her på superbloggen, så får heller innleggene om superZanzibar komme etterhvert. Her er det sånn forresten helt fantastisk nydelig, paradis. Åååh <3 

Siste dag i praksis kort fortalt

08.45 Ane og Cecilie trasker avgårde med 150 poser med diverse gaver i.

09.00 Vi ankommer Mkombozi, full klar over at det er snakk om minutter og ikke timer før tårene spretter avgårde. Første som skjer når vi kommer inn døren er at vi blir overfalt av kommentarer om at vi var så vakre i kjoler av alle sammen, begynte bra. Bare det å få det komplimentet av noen av de, gjerne de vi hadde hatt hakket mindre kontakt med, var nok til å få sippececi til å skjelve litt i grinemusklene.

09.10 Vi gir gavene til praksisveilederene våre. De blir preget selv og driver å gjemmer seg når de skal lese kort/sier de må lese kortene andre steder i fare for litt emosjonelle reaksjoner. Vi blir tatt på senga av å se hvor rørte veilederene våre blir av oss, og øynene er nå fylt opp med tårer som bare ligger der og lurer litt.

09.15 Charles forlater praksisplassen og sier hadepåbade. Sekunder etter skriver han en melding hvor han skriver at han kommer til å huske oss for alltid, og savner oss allerede. Da var det gjort, og tårene trillet maraton ned langs kinnene mine. 

09.16 Ca alle barna samles rundt grinemzunguen og lurer på hvorfor hun griner trossalt hun ikke har ramlet og slått seg eller noe. "Har du vondt Cecilie?" Jaaa, vondt i hjerterota. Det at alle var seg selv godegutter rundt meg, og at 12 år gamle gutter satt og strøyk og klappet meg på ryggen gjor det jo ikke akkuratt veldig lett å stoppe tårene. 

09.16-09.30 Guttene trøster Cecilie, og etterhver begynner hun å roe seg litt. Mange ablegøyer og luretriks måtte til før jeg etterhvert klarte å le av meg selv som satt der og gråt, tørket tårene, og ble med guttene å leke litt igjen. 

10.00 Nursen ankommer, og første hun gjør er å bryte ut i gråt og fortelle oss hvor mye hun gruer oss til at vi skal reise, og at hun savner oss allerede. Neste timen ble preget av mange gode klemmer og samtaler med Mkombozi sin fantastiske nurse. 

10.45 Ble vi overlatt til oss selv nede på barneavdelingen, mens resten av staffen gikk i møte. All ansvar til emosjonelle oss. Endte jo såklart med at guttene fikk lov å gjøre alt de ville, fordi vi ikke klarte å være strengecec og strengeane vår siste dag i praksis. Så hvorfor ikke be guttene inn på lunsj og litt datakos med oss. Gøy. Endte tilslutt med at vaskedamen måtte bryte inn og fortelle at det ikke var så veldig lurt. Hun hadde nok rett. Men jeg forstår veldig godt selv at jeg var veldig svak for alle de vakre guttene sine ønsker akkuratt der og da. Hehe. 

11.30 Lek og morro med gutta uti bakgården. Spilte litt kort, og bare koste oss alt vi kunne. Klarte oss faktisk kanskje en time her uten å gråte noe særlig. Supertrivelig!

12.30 Cecilie hadde det tydligvis hakket for gøy med guttene, og der var tårene tilbake. Guttene viste meg litt for godt hvor gode de var, og så savnet jeg dem igjen. Ikke nok med det, men før jeg visste ordet av det kom den ene etter den andre med gaver til meg. 3 stk gav med armbånd som de selv hadde laget! Det betydde dødsmye for meg! <3 Tingen er at guttene har ingenting, men den ene tingen de hadde kom de og satt på armen min. Helt fantastisk, betyr så sykt mye! På dette punktet begynte også guttene å gråte, fordi alvoret om at vi hadde våre siste timer sammen var kommet. Nå satt vi og klemte hverandre og trøstet hverandre om kapp. Trist, men når jeg tenker tilbake på det var det også veldig vakkert. Kjærlighetsstund <3

13.00 Lunsj oppe med administrasjonen. Her hadde Mkombozi møte med både avdelingen fra Moshi og Arusha, så det var en superstor gjeng samlet. Flaks for oss så hadde de planlagt "hadebralunsj" til oss, hvor hver enkelt ble nødt til å holde hadepåbadegamlesjokolade tale til oss. Det var super rørende! Til og med folk som bare hadde sett oss 1 gang reiste seg opp og stod forran tusenvis av folk (kanskje30) og fortalte hvor fantastiske mennesker vi var. Og DER var tårene igjen vetdu! Det må være lov. Etterpå alle hadde fortalt oss hvor fine folk vi var ønsket de gjerne en liten farewell tale fra oss også, noe vi utentvil var i kjempestand til der og da. Rørt til tusen, husker jeg faktisk ikke et ord av hva som kom ut av meg. TROR ikke jeg gråt, faktisk. Men tror ikke jeg skal skryte på meg å ha sagt like vakre ord som staffen på Mkombozi sa til oss. Dødsrørende! <3

14.30 Komplimenttimen var over for denne gang, og guttene kom opp og lurte på hvor vi var blitt av. Vi hadde tydligvis forsvunnet uten å gitt god nok beskjed til alle sammen, så vi hadde bare med å komme oss tilbake til guttaboys. No vi såklart gjorde med glede.

15.00 Veiledningstime med praksisveileder. Praksis bestått! Wiho!

15.30 Vi delte ut gaveposene til guttene. I denne forbindelse satt alle guttene i en stor ring ute og på samme måte som staffen på Mkombozi hadde de en avskjedsrunde for oss. En etter en reiste seg opp og fortalte oss at de:
- Skulle fortsette å be for oss
- Aldri skulle glemme oss
- Vi måtte love å aldri glemme dem
- De var glade i oss
- De ønsket oss lykke til videre på studiene
- De sa de satt pris på tiden de hadde hatt med oss, og lekene vi hadde delt med dem, og kjærligheten vi hadde gitt dem.. 

16.00-18.00 Avskjedstimer. Klarte ikke helt å løsrive oss fra praksis. Guttene holdt fast i oss og nektet oss å gå, og lurte på når de skulle få se oss igjen, osv. Vansklige spørsmål som såklart ikke går an å la vær å gråte noen tårer av. Guttene ville også ha bilder med oss før vi gikk. Slenger de med under her. Trenger kanskje ikke nevne at jeg hadde grene en hel dag her, og bildene deretter. Men uansett, bilder skulle vi ha. For meg er det faktisk så gode minner at jeg bryr meg ikke om at de ikke er så fine. For meg er de dødsfine <3

18.00 Etter å ha delt ut kontaktinformasjonen vår til abeslutt alle guttene, og gitt utallige klemmer til hver og en av dem bestemte vi oss for at nå måtte vi bare få det overstått. Det ble ikke noe lettere jo lenger vi drøyde det uansett. Idet vi gikk ut porten stod guttene hengene med armene ut av porten vinkende og gråtene for å rope hade til oss. Vi var sterke og med småtårer i øynene vinket vi hade tilbake til dem. Sekundet etter portdøren var lukket hulket vi begge to. Vi hylgråt. "Det å si at jeg faktisk kjenner at hjertet er tungt er en underdrivelse" var en av de få setningene vi klarte å presse ut gjennom hikstene våre. Trist x enmillion.

Håper jeg får se finguttene mine igjen endag <3 

Jeg vet dette ble et litt sytetriste innlegg, men det var jo det supertrist så sånn får det bare bli. Jeg kan nå i ettertid si at jeg klarer meg ganske fint, og har sluttet å gråte for en stund. Tror jeg. Ser nå tilbake på tiden som veldig fin, og nyter for tiden fine dager på Zanzibar. Savner dere hjemme veldig, og gleder meg nå faktisk til å komme hjem igjen <3

Lovelove fra meg :)

Sååå koselig i praksis idag! Tro det eller ei, jeg klarte til og med å holde tilbake tårene. Når sant sies så var det ikke mange sekundene fra å sprette ut idet mama nurse begynte å avhøre meg om hvorfor jeg syntes det var trist osv. "Fordi vel" ble nesten svaret, fordi jeg måtte slutte å snakke og heller bare konsentrere meg om å holde maska. Men jeg klarte det. Imorgen derimot, ingen håp. Samma det. Det er bare kjærlighetstårer uansett.. 

Så vekk fra griningprat og over til min fine ant siste dag i praksis!

Tok endel bilder med gutta. Koskos.

Gutta laget "blomsterkrans" til meg. Veldig fornøyd med den: 

En av gutta laget "bestevenn" kort til meg, hvor han ønsket meg lykke til videre: 

En annen av guttene gav meg armbåndet sitt som han selv hadde laget hvor det står "Railway Children" på <3

Rørt mzungu som egentlig vil at kosedagen skal vare for alltid:



Nå sitter jeg her og lager klart til avslutningsdagen vår med gutta imorgen. Selv om jeg egentlig tror det blir en superkoslig dag, vil jeg ikke at dagen skal komme. Jeg vil bare lukke øynene og drømme at jeg kunne vært her for alltid og vist dem hvor glad jeg har blitt i dem. Tror ikke det å vise at jeg har blitt glad i dem er noe problem iom jeg kommer til å grine som en nyfødt baby, MEN de hadde fortjent å hatt den nærheten hver dag, for resten av livet sitt. Ikke bare 3mnd her, og 3 mnd der. Menmen. Jeg kommer tilbake!!

Imorgen skal jeg og Vinjerui dele ut:

- Kort og kjeks til veiledere og ansatte.

- Kort med bilder av oss selv hvor vi skal skrive "lykke til videre, vi kommer til å savne dere kjempemasse"
 + Vi skal lage et stort bilde av guttene fra vår tid på Mkombozi med dem. Minnebilde <3

- Gaveposer med divese knask oppi til hver og enkelt gutt. Her får de bla.a armbånd, sjokolade, tyggis, bruspulver, klinkekuler, ballonger, osv. 

Ååååå <3<3<3 LOVELOVELOVE THEM SOOOOO MUCH! 

Savne dåkke allerede <3

Fredag var den store grimasdagen i Afrika. Både for ungene i praksis og for Moshijentene når de tok seg en kjapptur på byen. Må advare mot mange fine bilder dette innlegget!

Guttene i praksis sitt forsøk på grimasbilde for dagen:
 

Her lot jeg guttene spille på mobilen min, stoppet ikke en av luringene til å sprette opp og lage funnyface til oss:

Samme gutten hadde mer å by på på grimasfronten:

Han her kan også gjøre grimaser:

Kåret han her som dagens vinner av grimasgutta: 

OVER TIL OSS og et HELT annet nivå på grimasfronten.
Det er muligens her jeg ville snudd hvis jeg var deg.
Ikke så alt for mye vakkert å hente på de kommende bildene.
Men vi prøvde ivertfall da, det skal vi ha!

 Henriette Nilsen på grimasvors:

Hanne Ryssdals beste posering:

Meg og Ane V prøver oss på et felles poseringsbilde. Føler det gikk ganske bra: 

Neste gang vi skal prøve å være deilige skal vi prøve å ikke ta "tissepåsegselv"posen.  

Underveis på vorset sa Ane Vinjerui "ta bilde av oss nå da". Da hadde de såklart en fin posering på lur. Snill som jeg er sa jeg såklart at jeg kunne ta bilde jeg. Men så lurte jeg dem TRILLrundt og snudde kamera andre veien og når jeg trykket på blitzen kom den MIN vei. Håhåhåh! Da lurte jeg dem godt ja. 

De ble ikke spesielt irriterte første gangen. Men så spurte de igjen på litt sånn "haha, jada cec, men nå kan du ta bilde av oss" jeg bare "jada seff". Åsså tok jeg bilde av meg og Henriette istedetfor:

ÅÅååå så gøy!!

Så gikk vi på la liga. Slik ser det ut her. Følte igrunn bildet passet inn på grimasinnlegget mitt, gjerne ikke pga grimasene til afrikanerene jeg har tatt bilde av. Mer det fakta at det ser ut som de er på karneval? Neida. De er så fine atte. Slik er nå ivertfall dansegolvet på favorittutestedet vårt i Moshi.

Slik er Hanne og Henriette på la liga 

Fortsatt ivrige på poseringene: 

Men den ivrigeste av alle er nok selveste.... meg! :D

Slo til med et bilde i speilet på utestedet for anledningen: 

Sånn kan det gå. Og sånn kan det gikk. Jeg har aldri sagt at bildene på dette innlegget skulle være bra. Så gidder ikke si sorry for litt skremmende bilder idag. Lever litt wild på bloggefronten iom det snart er slutt på bloggingsen for denne gang.. Det blir trist. Men hvem vet, kanskje jeg tar opp bloggkarrieren en gang i fremtiden. Enten dersom jeg reiser ut på tur igjen. Eller dersom sykepleierkarrieren min går i dass: 

Jessjess. Flaks for dere at jeg fortsatt har ca 2 uker igjen å blogge på fortsatt. Nyt det mens dere kan ;) 
Kan friste med de to tingene dere har i vente:
1. mer syting over at jeg skal reise fra Moshi
2. masse luksusinnlegg fra zanzibar!

Snakkes ;)  

...ever! :/ Eller for denne gang heter det vel. Jeg må jo såklart tilbake her engang. Gir meg uansett lov til å skrive et sytreinnlegg fordi jeg ikke vil reise her fra. Neida, egentlig skal ikke dette være et sytrepytreinnlegg altså, men skal innrømme at jeg er i skikkelig sytrehumør for tiden så jeg hadde ikke blitt supersjokket hvis jeg leser gjennom innlegget mitt på nytt og det plutselig dukker opp litt småsytr. Sånn kan det gå. Småsytr meg her og småsytr meg der. Egentlig tenkte jeg at jeg skulle oppdatere dere på hva jeg har gjort de siste dagene. Sånn utenom sytring. Vi får nå se da.

Lørdag: 
Var ute på byn med sykepleierstudentene som nettopp har ankommet Moshitown. Trenger vel ikke nevne at jeg er misunlig på dem som skal få lov å være her lenger enn meg. Kjekk gjeng, så satser på å gjenta suksessen med de søte sykepleierjentene idag. Bilder fra sist gang: 

Søndag: 
Fyllesyk. Jeg og Henriette gikk på AMEG lodge litt utpå dagen og bestilte oss fyllesykepizza. Her ble vi dårlige i magen, og brukte noen timer på å ligge under parasollen og syte over at vi ikke kunne gå på do der iom doen ikke spyler ned. Men pluteslig dreit vi i det. Småekkelt ordspill. Jaja. Etterhvert låg vi og solte oss der med bb-tor og dj-dan. To morsome skruer. Slenger med et bilde av de to bare for å gjøre det når jeg første er i gang her. Hvis noen er nysgjerrige på hvor kallenavnene deres kommer fra kan jeg avsløre at vi har vært såpass kreative og kalle bb-tor for bb-tor iom han vant big brother afrika for noen år siden, og iom henriette er fra stord benyttet hun muligheten til å fremme en av stords vakreste kjendiser, selveste bb-tor. Haha. For dere som ikke husker han, søk han gjerne opp. Eller ikke gjør det. Dj-dan kommer av at dj-mwindi som han egentlig kalles, er dj. Vi er så oppfinnsomme.

Mandag: 
Syk idag. Hadde sånn mage som det ikke er mulig å ta med seg i praksis. Dette grunnet doene der har fluer i seg. Utdyper ikke mer. Men var syk da, og ble hjemme hele dagen i sengen min. Så da brukte jeg mesteparten av dagen min på å spise smågodt (som jeg fikk til bursdagen min av beste Marthe Hetland) og ta bilder av meg selv på webcamera mens jeg spiste snopet: 

Tirsdag: 
Studiedag idag. Startet dagen med en liten joggetur for å varme opp til Oslo maraton som jeg her en dag følte det var lurt å melde meg på. Jeg tror at jeg tror at jeg er superwomen etter jeg bestiget kilimanjaro. Springer plutselig maratoner i hytt og pine. Galen i halen. Uansett, tilbake til tirsdag. Etter joggeturen gikk jeg og Ane på Keys hotell og solte oss pittelitt. Deretter gikk vi til byn og shoppet gaver til gulleklompene mine hjemme på africashoppen vår. Jada folkens hjemme, dere får litt gaver såklart. Men kan ikke skryte av at det er allverdens vakre gaver å velge mellom her nede, i vertfall ikke som får plass i 20kgs kofferten min jeg skal ha på vei hjem. Men ja. Bilder.

Onsdag:
Var i Arusha i praksis. Ganske anderledes å være på street visit i Arusha i forhold til Moshi. Arusha har for det første mange flere gatebarn, men i tillegg er mange av de preget av å ruse seg på lim. De har kuttet opp en plastikkflaske som de har smeltet lim oppi som de driver og blåser på. Ekkelt å se. Men fint å vite at Mkombozi ivertfall gjør det de kan for at gatebarna skal ha et greit liv på gaten. På street visit hadde vi med oss en tavle som det er diverse leker på og som vi underviser fra. Gateguttene er veldig svingene i humøret og på onsdag gikk de fra å ha intervju med meg og Ane om Norge, for så å ligge strak ut på gresset og såve 5 minutter senere. Bilder fra praksisdagen: 

Sånn mens vi er inne på at jeg og Ane var i Arusha, kan jeg jo bare kjapt nevne at vi ble igjen i Arusha etter praksis og tok oss en liten tur på "massasje" butikken. Den heter det. Der koste vi oss med massasje, voksing, pedikyr og manikyr. Da var livet fint og vi glemte helt å sytre om at vi skulle hjem. Faktisk. Ble fort litt sytring idet vi satt på dallen på vei hjem da og mimret over nok en herlig dag. Spiste forresten dritgod mat og drakk beste juicen ever også den dagen. Hadde egentlig fortjent et lite avsnitt bare forseg selv den maten, fordi den var så god. Men tobad4maten så hadde jeg en fantastisk dag i praksis på Torsdag som jeg tripper meg i hel etter å skrive om. Så maten fikk ikke æren av å ha sitt eget avsnitt allikevel denne gangen. Kan slenge med bilder da: 

Torsdag: 
Var på hjemmebesøk til en av jentene på Mkombozi. Skulle gjerne skrevet mer detaljer om besøket, men har ikke lov til det dessverre. Det var et MEGET sterkt besøk. Preget av en person som viste veldig tydelig hvor mye vi betyr for henne, og av nabobarn som også ville ha en del av kjærligheten vår. Herlighet for noen herlige folk. Ikke at jeg vil syte eller noe, men kommer til å savne så sykt den følelsen. Følelsen av å glede noen ved kun å gi en ballong, et smil og litt leke litt med barna. Vakkre og sterke opplevelser. Slenger med masse bilder for å prøve å skildre litt bedre hvordan det er å leke med afrikabarn. Men det kan ikke beskrives, må oppleves. Så reis til afrika folkens, å lek med afrikabarn. Ingenting er bedre <3 Satt forresten for første gang i baksetet på en sånn bil på torsdag. Slenger med et bilde av det også. Gøy og spenstig afrika liv altså.

Gollebolle! Det var fantastisk. Den største gleden man kan ha er å gjøre andre glad stemmer så til de grader! Kjenner alltid at jeg føler meg lykkelig. Superlykkelig etter slike besøk. 

Akkuratt denne gang skulle det være en kortvarig lykke iom jeg møtte på min største frykt på hjemveien. En død slange. Skulle kanskje trodd at en dødslange ikke er noe tess, men en slange er en slange. Jeg skrev et innlegg om det mens jeg satt å gråt innimeg igår:

http://tanzaniastorm.blogg.no/1332427473_idag.html

bare til å klikke innpå hvis det skulle være av interesse. Er egentlig ikke spesielt spennende, så trenger ikke klikke innpå. Hele innlegget handlet igrunn om at jeg ville folk skulle syns synd på meg, iom jeg gjorde det skikkelig masse. Så nevnte jeg at jeg skulle til Arusha og kjøpe brus og chips også. Gidder ikke skrive noe eget om dette her, men kan jo være spenstig nok til å innrømme at brusen fort ble byttet ut med noen øl og chipsen gjerne ble byttet ut med en liten fyllapizza. Jaja, lov det. Var veldig kjekt. Karaokeutested osv. Anbefales. Viavia heter det hvis du plutselig skulle tatt deg turen til Arusha så vet du det.  

Nå skal jeg ut på druen idag igjen. Siste helgen i Moshi. Må drikke bort sorgene! 

Facebook preges av mange triste norske Hibstudenter idag. Ingen som har spesielt lyst å reise her fra. Utdrag fra sytringen vår:

Stakkars oss ... 

Ps. til familie og venner, det er ikke det at jeg ikke gleder meg til å komme hjem til dere altså. Det er bare at jeg gruer meg i hel til å reise fra alle gatebarnene jeg har blitt glad i. Jada. Skal nok syte litt mer til dere om dette når jeg ligger hjemme og er fyllesyk imorgen. Snakkes godtfolk. Savner dere altså <3 

... såg jeg en slange!!!! 

TRØST MEG!! Takk.

Den var død da men. Stoppte ikke meg fra å hulke i en time etterpå. Mest drittne som har skjedd i Afrika til nå. NESTEN så jeg gleder meg til å komme hjem slik at jeg slipper å se flere dødeslanger, eller tenke på at det faktisk finnes ekte slanger i nabolaget. Grøss og gru. 

På toppen av alt hadde Lena Dommersnes fått seg nytt profilbilde med slange på når jeg kom hjem også. Unødvendig synst jeg. 

Neida. Skal ta meg en tur til Arusha og kjøpe brus og chips nå så da blir vel dagen bedre tenker jeg. Håper jeg. Selv om nattesøvnen og meg i mørket i afrika aldri bli det samme igjen. Så det er bare å fyre på med "stakkar deg" kommentarer i kommentarfeltet. På forhånd takk. Skulle gjerne vært en god blogger og lagt ut bilde for å krydre innlegget, men bilde av slange på bloggen my ass. Nei. Ekkelt å bare skrive ordet. Skulle ønske dette var et ironisk innlegg, men det er det ikke. På en skala fra 1-10 er humøret nå 2. Fordi jeg skal til arusha og kjøpe brus. Griner egentlig fortsatt litt innimeg. Dere skulle sett meg. Grinehønen 2012. Æsj. Jeg vil ikke tenke på det lenger. Tenkte bare oppdatere dere om det slik at dere kan syns synd på meg.

Tid for arusha for sippececi: 

Snx :)

Min fantastiske roomie, klassevenninne, kollega, partyvenninne, dansevenninne, treningsvenninne, reisevenninne og bare kjekke venninne venninne :) 

Hun fortjener et innlegg til ære for seg selv, iom alle andre innlegg skriver jeg som om de er til ære for meg selv. Jeg er rett og slett veldig dårlig til å skrive "vi" istedet for "jeg" når vi har gjort ting. Samtidig liker jeg å skryte megselv opp i skyene noe som ikke akkuratt har kommet til Anes fordel, spesielt i bloggsammenheng. 

Sannheten er at egentlig hver gang jeg fremstiller megselv som dritbra, er egentlig venninnerui dobbeltsådritbra og sikkert vel så det. Nå er sannhetens time kommet, og jeg skal gå gjennom hver kategori jeg har gitt Ane over her og skrive om ting jeg har skrevet på bloggen, men denne gang også ta med Ane Vinjerui. Because you're worth it <3 

Ane roomierui: 
Jeg har kanskje ikke skrevet så mye om roomiesene på bloggen, men når vi først er inne på det kan jeg fortelle at Ane utentvil har veldig mange gode roomieskvaliteter. Hun er best av oss alle på mange ting. Hun er best på å stå opp tidlig. Best på å vaske opp etter seg. Best på å minne meg på å ta lariamen min. Best på å skrelle gulrot til meg om morgenen før vi skal i praksis, fordi jeg gjerne sover litt utpå har hun ofte vært på høgget og skrelt gulrotlunsjen til meg allerede før jeg er stått opp. Osv :D

Ane klassevenninnerui: 
Har kanskje ikke skrevet så ALT for mye om hva skolemessig vi gjør på bloggen heller. Når jeg tenker over det nå er jeg faktisk sjokket over megselv for at jeg ikke har klaget mer over skolearbeidet vi faktisk må gjøre her nede i Tanzania. Men vi har altså skrevet to observasjonsoppgaver, møterapporter, to praksisplaner osv. Mye styr altså, og abselutt noe jeg kunne ha benyttet muligheten til å klage over. Skal vedde på at hadde jeg skrevet om det hadde jeg skrevet som at jeg var den eneste personen i verden som hadde skoleoppgaver, og at det var mest synd på meg i hele verden. Jeg er så dramaqueen. Uansett, tilbake til Ane igjen. Nok en gang fortjener hun en klapp på skulderen. Det er Ane som har gjort at jeg har kommet meg gjennom alle oppgavene jeg har måttet sende hjem til Hib. Hun er en ordens pike som liker å ha ting gjort til og med FØR fristen vi skal levere inn på.  Selv er jeg litt sånn isisteliten pike, men takket være Ane har jeg faktisk klart å levert alle oppgaver innen fristen denne gangen. I tillegg til dette har vi skrevet møterapport sammen, også her har Ane vært hakket bedre enn meg. Kanskje ikke bare hakket engang, mange hakk. Vi har nemlig sittet litt og gjort dette i praksis. Praksis er også den eneste plassen jeg har trådløst internett som slår inn på telefonen min. Her har det derfor vært et dilemma når vi har hatt tørrperioder i praksis, skal jeg være effektiv og skrive oppgave eller skal jeg flørte på Whatsapp? Jeg klarer såklart ikke og kun være flink skolejente, og her har Ane gjort skolearbeid både for meg og henne selv. Konge klassevenninne! :D 

Ane kollegarui: 
Praksiskollega ivertfall. Det er nok under denne kategorien jeg har vært dårligst bloggmessig til å gi Ane ære for sitt arbeid. Vi er trossalt to i praksis, og veldig veldig ofte har jeg sikkert blitt litt revet med og skrevet jegditt jegdatt når jeg skriver om mine opplevelser i praksis. Fotballcupen for eksempel, Ane var med å organiserte helegreia. Det var hun som var hodet bak alle de gode ideene her også, hun som stod på for å researche oss frem til hvilke premier som passet best til guttene i praksis etter turneringen osv. Hun som fortalte meg på torsdag at vi måtte handle inn ting den dagen, fordi vi hadde planer hele fredag og plutselig var det lørdag - det hadde ikke jeg tenkt på i det hele tatt. Ikke les det ironisk, for det er sant. Hadde jeg vært latt opp til meg selv der hadde dere sikkert funnet meg gatelangs i Moshi fredagskveld eller lørdagsmorgen før 8 og letet etter gaver til guttene. Så godt å ha hun i praksis til å støtte meg i sånne typeting. Er dødsglad for å ha Ane i praksis med meg, hadde kjedet meg i hel i praksis uten henne. Kan dessuten avsløre at hun er den av oss som er best i swahili. Vil ikke engang forestille meg hvor dårlige samtaler jeg hadde hatt med guttaboys uten at frøken vinjeruis oversettelser hadde vært i nærheten. Tolkerui, du er god å ha <3

Ane partyrui: 
Vet ikke engang om det er vits å forklare at hun er god å ha under denne kategorien. Sist helg for eksempel skulle vi dele en vinkartong på fest. Vinjerui var smart og skjønte når hun måtte stoppe å drikke for å ta vare på sine hakket for fulle venninner i afrika. Hun er best på fest. EN DAG, en dag skal jeg bli like flink som henne til å drikke alkohol. Jeg tror jeg kommer meg da. Men hadde jeg ikke hatt Ane i Afrika på festefronten min tror jeg ikke jeg skal tenke på hvor jeg hadde vært engang. Hun er i tillegg til en god (hva skal jeg kalle det) støttespiller(??) på byn, også veldig underholdene å kjekk å gå ut med. Selv om denne kategorien mest sannsynlig er den jeg minst har latt være å nevne henne på er det nå greit å ha den med her. Grunnen til jeg mest sannsynlig ikke bare har snakket om megselv når det kommer til byturer er sikkert for min egen del det også. Hadde muligens virket som en liten rarbass hvis jeg hadde skrevet om uteturene som om jeg var alene der. Nei, Anemor er den kjekkeste jeg vet å gå ut med i Afrika. Dessuten tvinger hun meg til å danse, noe jeg ikke setter pris på det og da, men har sikkert godt av det. Mer om det på neste punkt :p

Ane danserui: 
Trenger jeg å nevne mer enn at jeg gikk på fotballgymnas, mens søte danserui gikk på danseskole før vi begynte på vernepleien? Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bevege meg i nærheten av afrikanskrytmiskerumpestumper og hoftebevegelser jeg ikke har sett makan til før danserui bruker overtalelsesevenene sine og VIPS så er tilogmed urytmiskestormen ute og tripper på afrikanske dansegulv. Dette er kanskje den overskriften jeg setter minst pris på der og da, men hvem vet, kanskje jeg til og med får litt afrikanskrytme under huden og setter pris på det når jeg kommer hjem til Norge og er dansedronning. Hvis det skulle skje er det alt takket være deg danserui <3

Ane treningsrui:
Jeg har kanskje fremstilt meg selv som treningsflink i Afrika. Sånn helt på ekte er jeg EGENTLIG ikke det. Ganske dårlig faktisk. Men kan jaffal gi æren for den treningen jeg får her til treningsrui. Det var hun som rotet frem treningssenter til oss i Moshiguiden og som var ivrig på å sjekke dette ut. Det var også hun som var mest giret på å klatre kilimanjaro og overtalte meg på at det var en god ide. Setter veldig pris på begge deler. Hvis ikke hadde nok skrytestormen fort byttet navn til bollestormen eller noe i den dur. Om jeg ikke ruller hjem fra Afrika nå, hadde jeg i hvertfall gjort det uten treningsruien min ;)

Ane reiserui: 
Har også lagt ut på eventyr med reiserui. Trenger kanskje ikke nevne at vi er i Afrika sammen? Hehe. Denne kategorien er den eneste som egentlig ikke har så veldig mye med innlegget å gjøre, men ville allikevel slenge den med bare for å skryte at du er en kjekk reiserui også. Så vet du det :D Utenom afrika sammen har vi jo også vært i praha. Det var gøy. Selv om afrika er gøyere da. Men ville bare slenge kategorien med for å si at turen hadde ikke vært det samme uten deg <3

Og best av alt bare kjekke venninne venninnerui <3 Du er en superduper venninne!

LOVEYAH <3 klemz egoceci :)